Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 2 av 3

Open source som strategi hos IT-avdelingenUiB logo

Dette er del 2 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 3 finner du her.

IT-avdelingens strategi for 2010-2015 sier blant annnet:

  • «1.2. Teknologiløsninger skal baseres på åpne og veldokumenterte standarder.»
  • «1.3. Åpen kildekode skal foretrekkes.»

Dette er et strategisk valg som er tatt basert på at vi mener vi kan yte bedre tjenester til brukerne hvis vi velger åpne standarder og open source. Innlåsing i proprietære løsninger og ikke-dokumenterte standarder låser oss til én leverandør, gir oss mindre synergier mellom forskjellige tjenester og er veldig utsatt for endringer hos denne ene leverandøren. Åpne standarder og open source setter oss derimot i stand til å integrere forskjellige systemer sammen, gjøre lokale tilpasninger, gjenbruke data og ikke minst sikre oss at vi kan bytte system uten å ha problemer med flytting av data.

Mange ansatte og studenter ved UiB blir kanskje først introdusert til open source-programvare når de bruker klientdriftede maskiner på campus, fordi IT-avdelingen har vært bevisst på å velge open source-alternativer i sine standard programvarepakker og tilbyr som en av de få universitetene i landet klientdriftet Ubuntu Linux. IT-avdelingen har med jevne mellomrom promotert åpen og fri programvare gjennom nettsider og nyhetsbrev, med intensjon om å gjøre både ansatte og studenter oppmerksom på fordelene ved å velge open source, og hvilke open source-alternativer som finnes til proprietære løsninger. Det kan imidlertid tenkes at fokuset har vært litt feil når open source presenteres utenfor fagmiljøene: Å presse open source tekstbehandlingsverktøy eller Linux på en passelig interessert UiB-ansatt eller student som ikke ser hvordan dette tjener han på noen som helst måte, er kanskje ikke den beste måten å skape begeistring og engasjement for open source. Noen får til og med negative assosiasjoner, og forbinder det med noe uvant, komplisert eller et billig alternativ til «ordenlig programvare», selv om disse assosiasjonene i mange tilfeller skyldes manglende kunnskap. Kanskje er det mer interessant å vise hva som ligger i kulissene hos IT-avdelingen; tjenester alle ansatte og studenter bruker hver eneste dag, som fungerer så bra som de gjør nettopp fordi de er basert på open source-programvare.

Open source i kulissene

Eposthåndteringen til UiB er et utmerket eksempel. UiB har siden 1997 brukt EXIM Exim Logosom såkalt message transfer agent, utviklet ved Universitetet i Cambridge allerede i 1995. All epost som går inn og ut av UiB håndteres av EXIM. Etter 19 år er programvaren fremdeles under aktiv utvikling, og UiB er slett ikke alene om å bruke verktøyet: En undersøkelse fra 2013 viser at rundt 48 % av alle offentlige eposttjenere på verdensbasis bruker EXIM1. Vi var imidlertid tidlig ute med å implementere systemet og har lagt til en god del egen funksjonalitet for å tilpasse det til våre behov (for eksempel integrering mot spamhåndteringsverktøy). Vi har også gitt kode tilbake prosjektet og noe av dette er i dag en del av den offisielle programvaren. Dette er mye av grunnen til at EXIM har fungert så bra, så lenge: det blir utviklet i fellesskap av de som har interesse og nytte av systemet – enten det er bedrifter, offentlige institusjoner eller privatpersoner – fremfor én produsent som først og fremst ønsker maksimal profitt. EXIM har dessuten hatt få alvorlige sikkerhetshull i sin lange levetid2 og at disse har blitt så raskt oppdaget og rettet er nettopp fordi de synliggjøres i en åpen og fritt tilgjengelig i kildekode.

Majoriteten av alle servere IT-avdelingen drifter (fysiske og virtuelle) kjører open source-operativsystemer. Det meste av programvaren som kjører på disse serverene (på både høyere og lavere nivå) er også open source. Dette utgjør mye av kjernen av IT-avdelingens virksomhet. Noen eksempler på tjenester basert på open source-programvare:

  • UiBs eksterne websider er basert på publiseringssystemet Drupal
  • Mi side er basert på .LRN og OpenACS
  • DNS er basert på BIND (DNS er kort forklart det som gjør at du kan skrive google.no i adressefeltet i stedet for 173.194.65.94)
  • Digital undervisning er basert på Opencast Matterhorn
  • prosjekt.uib.no, verktøy for prosjektstyring, er basert på Redmine
  • blogg, IT-avdelingens bloggtjeneste, er basert på WordPress (noe UiBeta også er).
  • Issue-Tracker, sakshåndteringsverktøyet ansatte og studenter bruker når de rapporterer inn problemer til IT-avdelingen og andre administrative avdelinger. Det brukes også til håndtering av en rekke andre arbeidsprosesser. Verktøyet er i veldig stor grad videreutviklet internt på IT-avdelingen tilpasset våre behov.
  • Klientdrift på Unix-baserte operativsystemer (Mac OS X og Ubuntu Linux) er basert på bl.a. Puppet og Munki
  • UH-sky er et samarbeidsprosjekt mellom Universitets- og høyskolesektoren i regi av UNINETT som UiB deltar i. Infrastrukturen er bygd rundt OpenStack og er gjennomgående basert på open source-programvare.

Og dette er bare et utvalg.

I neste del vil vi vise hvorfor utdanningsinstitusjoner og det offentlige generelt har mye igjen for å velge open source.

2 kommentarer til «Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 2 av 3»

  1. I tillegg til listen over så drifter IT avdelingen ved Universitetet i Bergen også disse:
    – Wikihost, http://it.uib.no/Wikihost, basert på Mediawiki
    – Bergen Open Research Archive, http://bora.uib.no, basert på DSpace
    – Eksamensarkivet (DSpace)
    – Moodle instanser (http://it.uib.no/Moodle), basert på Moodle
    – Bergen Open Access Publishing, basert på Open Journal Systems

    også underliggende applikasjoner og systemer er open source:
    – Apache webserver
    – Nginx webserver
    – Postgresql database

    og mange av web-tjenestene som settes opp benytter PHP, som også er open source, selv om ikke nødvendigvis applikasjonen er open source. Her kan for eksempel nevnes:
    – skjemaker.app.uib.no (basert på Machform, skrevet i PHP)

    Mye av koden vi på IT avdelingen utvikler, om det nå er PHP, Python, bash eller annet, er som regel håndtert med Git, som er et open source versjonskontrollssystem.

Det er stengt for kommentarer.