UniBergen på Instagram

Når universiteter skal på Instagram blir det stort sett gjort på samme måte. Det er en enkel formel som kan være veldig effektiv; glade studenter, vakre bygninger, en kaffekopp i soloppgang og maten i bibliotekskafeen. Det fungerer i Norge (@NTNU, @blikjentmedUiO, @handelshoyskolenBI) og internasjonalt (@HarvardU, @LundUniversity, @Stanford).

Det er likevel gjerne en side som mangler når universiteter representerer seg selv på Instagram. De som har den mest interessante hverdagen er ikke informasjonsarbeidere eller konsulenter (eller til og med studentene), men forskerne selv. Som et eksperiment spurte vi i Kommunikasjonsavdelingen høsten 2013 rundt femten forskere fra ulike fagfelt om de kunne tenke seg å poste bilder fra forskningen sin på @UniBergen. Vi prøvde å finne frem til dem som var interesserte i å formidle på nye måter, og ikke en eneste av dem vi spurte sa nei til utfordringen.

Og det kan være en utfordring. Enkelte fagfelt har klare fordeler når det gjelder visuell formidling. De som tilbringer mye tid i laboratoriet eller i felten har det enklere enn dem som driver teoritung forskning i bøker eller foran skjermen. Det er likevel viktig for oss å formidle bredden på universitetet. Nå kan du se poster fra blant andre en jurist, en klimaforsker, et par biologer, arkeologer på Vestlandet og i Afrika, konservatorer fra Universitetsmuseet, fra Arboretet på Milde, fra Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket, en geolog, en visualiseringsekspert fra Institutt for informatikk…og i februar fikk vi selskap av en romforsker og en værforsker. Vi er stadig på jakt etter flere.

Det er klart at livet som forsker ikke er en endeløs rekke av glamorøse øyeblikk med #lofi-filter. De sitter gjerne foran en skjerm eller på syttende rad i et auditorium, stirrende på en PowerPoint-presentasjon slik som resten av oss. Og joda, dette blir også dokumentert på @UniBergen iblant. Forskerne som er med har fått full tilgang til Instagram-kontoen og kan i utgangspunktet poste hva de vil når de vil. Vi på Kommunikasjonsavdelingen har gitt dem noen råd og retningslinjer på veien, og bortsett fra å prøve å gi konstruktive tilbakemeldinger lar vi forskerne få så frie hender som mulig.

Det ligger noen utfordringer i selve mediet Instagram. For det første har vi lagt opp til en del tekst i postene, for å kunne fortelle hva som skjer på bildene. Det kan være nyttig når rottehjerner blir dissekert, eller når 30 000 år gammel kunst blir studert – informasjon som rett og slett ikke lar seg formidle i ren bildeform. Vi har basert oss på de teksttunge postene til @Instagram selv, men vi får tilbakemeldinger om at det kan være for mye tekst i postene våre.

Bruken vår er strengt tatt heller ikke særlig sosial, og @UniBergen er ikke en spesielt brukerinvolverende konto i motsetning til @UiButdanning som henvender seg til studenter og potensielle søkere med emneknagg-konkurranser og kampanjer. På dette tidspunktet er jeg ikke sikker på hvordan det skulle gjøres, eller om det i det hele tatt er nødvendig. Kanskje UiBeta-leserne har noen innspill?

Leave a Reply

  • (will not be published)