Hvordan twitrer Universitetet i Bergen?

140 tegn er ikke mye. Likevel har Twitter fascinert mange på Universitetet i Bergen. På Kommunikasjonsavdelingen har vi registrert 27 institusjonelle kontoer på UiB, og 82 twitrende UiB-forskere (denne listen er trolig mye lengre i virkeligheten). Rektoratet bruker Twitter aktivt.

I dag tenkte jeg fortelle om to verktøy som har blitt uvurderlige i arbeidet vårt på kontoen @UiB: Buffer og Tweetdeck.

Tweetdeck er sikkert kjent for mange av dere. Det er et program for PC og Mac som også fungerer utmerket i nettleservinduet, og som er eid og utviklet av Twitter selv. Om opplevelsen din av Twitter så langt har vært begrenset til tidslinjen du ser på mobilen eller på twitter.com, kan Tweetdeck være overveldende. Ved hjelp av ulike kolonner i programvinduet kan du følge med på grupper, emneknagger, samtaler og så videre. For vår del har vi blant annet to faner med de to gruppene vi har laget med institusjonelle kontoer og UiB-forskere (som jeg nevnte tidligere), men også en del relevante emner, et par søkeord, og noen spesielt viktige kontoer vi vil holde øye med. Det kan iblant være som å sitte og stirre på råkoden i The Matrix.

Skjermdump fra Tweetdeck

Skjermdump fra Tweetdeck

Selv om kontoen @UiB ikke deltar i mange samtaler (det er det flere grunner til, og kanskje mat for et senere UiBeta-innlegg), er det nyttig å vite hvordan samtalene om universitetet fortoner seg på Twitter. Og Tweetdeck gir oss denne oversikten.

En annen grunn til at vi tidlig forelsket oss i Tweetdeck, var muligheten til å planlegge tweets til en spesiell tid. Du skriver inn tweeten, velger klokkeslettet den skal sendes ut, og dermed har du formiddagen fri til å gjøre andre ting. (Om du forsvinner langt fra Tweetdeck, bør du selvsagt ha varslinger på telefonen slik at du får beskjed om svar og spørsmål som kan dukke opp i kjølvannet.)

Hvilket bringer oss til Buffer, for dette er egentlig det eneste denne tjenesten gjør: Den legger tweetsene dine i en kø, slik at du alltid har en buffer med innlegg. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd den skulle være så nyttig da vi begynte å prøve den ut i oktober, men på noen måter har den revolusjonert måten Kommunikasjonsavdelingen bruker Twitter på.

Buffer skjermbilde

Buffer skjermbilde

Her er en liste over Buffer-funksjonalitetene vi har mest nytte av, i synkende rekkefølge:

  1. Buffer lar deg planlegge så mange tweets du vil. La oss si at du kommer på jobb mandag morgen og går gjennom nyhetsmeldingene og kalenderen for uken som kommer. Du ser mange interessante saker og en del foredrag som mange sikkert har lyst til å få med seg – sleng alle sammen inn i Buffer, og de blir twitret etter et tidsskjema du allerede har satt opp. Dager eller uker frem i tid om du ønsker. Du kan til og med legge retweets i bufferkøen, men da må du inn på twitter.com.
  2. Flere kan samarbeide. Vi kan gi opp til fem personer tilgang til kontoen, og det er opp til oss om vi ønsker å kunne godkjenne tweetsene deres eller om de bare skal rett i kø Dette betyr at vi alltid har flere øyne på kontoen, der noen tenker alumniarbeid, noen tenker internasjonale relasjoner, mens andre tenker media.
  3. Nettlesertilleggene sparer oss flere timer i måneden. Ok, det er ikke vanskelig å twitre. Men det krever likevel mange klikk og mye veksling mellom vinduer om du vil kopiere et sitat, et bilde, og lenkeadressen du fant dem på. Med Buffer i nettleseren er det gjort med ett klikk. I tillegg ser vi at bruk av bilder i tweets utgjør en stor forskjell når vi måler antall klikk.
  4. Mobilappen er ikke verst. Buffer gjør det enkelt å jobbe hele tiden – Kanskje dette punktet burde vært på listen over største nedturer (se under) også. Godkjenn innspill fra andre som har tilgang til Buffer-kontoen, eller planlegg tweets direkte fra menyen i telefonens nettleser.
  5. RSS-strømmer rett inn i Buffer. Vi får nyheter fra alle fakultetene, På Høyden og ulike Google-søk rett inn på Buffer-siden. Ser vi noe som er for godt til ikke å deles, legger vi det i køen med et klikk.
  6. Statistikken er nyttig, men litt overflødig. Etter at Twitter gjorde all statistikk du kan drømme om tilgjengelig på analytics.twitter.com, står Buffers analyseverktøy i fare for å bli utkonkurrert. Buffer gjør det likevel enkelt å identifisere hva som har skapt størst interesse, og på hvilken måte, av det du har twitret den siste dagen, uken eller måneden.

Så hva er de største nedturene med Buffer? Glad du spurte.

  1. Buffer er egentlig bare nyttig for Twitter. Ja, du kan koble til en rekke ulike sosiale nettverk, men de kommer alle med sine ulemper i Buffer: Facebook mangler muligheter for målretting og redigering av forhåndsviste lenker; LinkedIn kan ikke publisere til University Pages; Google+…vel, ingen bruker Google+, vi skal ikke skylde på Buffer der. Du kan også koble til noe vi ikke vet hva er som heter «App.net».
  2. Ingen overvåkning. Du trodde kanskje du kunne kvitte deg med Tweetdeck nå? Ikke helt ennå. Buffer har nemlig ingen mulighet til å overvåke henvendelser, emneknagger eller grupper, eller noe av det andre nyttige som Tweetdeck kan. Kan noen kombinere disse to verktøyene for oss, takk?
  3. Det er ikke gratis. I alle fall ikke om du krever funksjonaliteten vi har nevnt over. 350 kroner måneden er det likevel mulig å leve med.

Det siste punktet føles det urettferdig å plassere under listen med nedturer, så jeg presenterer det som et frittstående, eksotisk aspekt ved verktøyet:

Buffer er veldig, veldig amerikansk. Du blir til stadighet møtt med empatiske utbrudd av «Awesome!», og den forrige personen som ga meg support hadde yrkestittelen «Happiness Hero» i epostsignaturen sin.

 

One Response to “Hvordan twitrer Universitetet i Bergen?”

Leave a Reply

  • (will not be published)