Beta (arkiv) – Arkiv over artikler publisert på beta.uib.no i perioden 2014-2015.

desember 10, 2015

Nytt design på uib.no

Illustrasjonsbilde av uib.no — Uib.no lanserer et nytt design med fokus på større tekst og bilder, mindre støy og mer luft.

I dag (10. desember 2015) fikk www.uib.no en visuell ansiktsløftning. På tide vil nok mange si, og med tanke på at vi har hatt samme design siden 2009, så var det virkelig noe som trengtes. Når man jobber med uib.no hver dag så er det ingenting som er kjekkere enn å endelig kunne se litt mer farger og ha flere muligheter på nettsidene. Vi har gledet oss lenge til å få det nye designet på plass, og selv om vi ikke er helt i mål når vi lanserer så håper vi at folk liker det de ser.

Hvorfor sier vi ikke at vi har fått nye nettsider?
Når vi omtaler dette prosjektet så sier vi at det er en redesign av uib.no, eller en oppdatering av det visuelle uttrykket. Vi kan ikke si at vi har fått nye nettsider, for det har vi ikke. Vi tar med oss innholdet fra den gamle versjonen, men vi presenterer dette på en bedre måte.

Startet arbeidet høsten 2014
Vi startet arbeidet med det nye designet høsten 2014 med en omfattende informasjonssanking. Vi gikk igjennom bruksstatistikk (Google Analytics), tilbakemeldinger fra brukere og innholdsprodusenter, og kjørte en omfattende brukertest av de gamle nettsidene (her hadde vi inne studenter, potensielle studenter og ansatte). Vi testet store deler av uib.no, og når vi analyserte resultatene og funnene fra disse brukertestene, så pekte de i stor grad på utfordringer vi allerede var klar over. Designet i seg selv var ”kjedelig og fargeløst”; sider med masse tekst var vanskelig å lese; globalmenyen og områdemenyene var for like; forsiden vår hadde for lite fokus på studenter; globalmenyen fokuserte ikke på de viktigste sidene og i tillegg var det altfor mye innhold og lett å gå seg vill på sidene. Hvordan kunne et nytt design hjelpe på disse problemene?

gammel forside uib.no — Vår gamle forside

Presentere innhold på en god måte
Det var viktig at vi tidlig definerte hva dette prosjektet skulle innebære. Det skulle være en endring av det visuelle uttrykket, ikke en strukturell og redaksjonell gjennomgang av hele uib.no. Dermed tok vi med oss innholdet som lå i den gamle versjonen over i det nye designet. Samtidig kunne vi med enkle designgrep gjøre det enklere for brukerne å lese innholdet på siden. Vi har fjernet sidebaren som av mange bare ble oppfattet som ”støy”, har økt fontstørrelsen og bildestørrelsen, og generelt lagt til mer luft på nettsiden. Vi ønsket i større grad et stilrent uttrykk som fremhevet innholdet på best mulig måte, uten for mye visuelt støy.

Gammel versjon

bilde av artikkel på uib.no — En side med mye visuelt støy på siden

Ny versjon – mye mindre støy

visning av artikkel på uib.no — Samme artikkel i ny design

UiBs grafiske profil
Det er viktig at nettsiden følger UiBs grafiske profil og det la noen føringer i arbeidet med designet. Selv om det gamle designet til en viss grad også fulgte den grafiske profilen så fremstod siden som ”grå og kjedelig”. Det nye designet til uib.no utnytter fargene i den grafiske profilen på en bedre måte. Samtidig som vi arbeidet med det nye designet ble det også gjort flere endringer i den grafiske profilen til UiB. De visuelle endringene som er gjort på nettsiden vil nå sørge for et større samsvar mellom det grafiske uttrykket til UiB på skjerm og i trykksaker.

Nettsidene våre er komplekse og har mye innhold, og vi måtte tydeliggjøre skillet mellom hovedmenyen (som går igjen på alle sider), og menyene som er spesifikke for undersider. Der menyene tidligere hadde samme farge og ble sett på som ett sammenhengende element,

bilde av gammel meny på uib.no — hovedmeny og undermeny er veldig like

har vi nå valgt å tydeligere skille dem. Ellers har vi også endret hvilke sider som ligger i hovedmenyen, for å gi enklere innganger til de mest populære og viktigste sidene på uib.no.

bilde av ny meny på uib.no — Mye tydeligere skille mellom hovedmeny og undermeny

Forsiden
UiB har ved flere anledninger fått kritikk for å ikke henvende seg til studenter på forsiden. Når vi ser at mellom 30% og 40% av all trafikken på nettsidene går til sider med studieinformasjon så var det bred enighet om at forsiden måtte skifte fokus. Utdanningsinformasjon har fått en mye tydeligere plass på forsiden, sammen med at både utdanning- og studentsidene har blitt profilert i hovedmenyen. Andre viktige sider som biblioteket og museet har også fått en profilert plass på forsiden. Vi har også valgt å flytte den store menyen på forsiden ned i bunnen, for å videreføre prinsippet om at det viktigste innholdet bør være i fokus.

ny forside — Ny forside som fokusere på studenter

ny bunn — Vi har flyttet den store menyen i bunn for å bedre fremheve fokusområdene

Hva gjenstår teknisk og visuelt?
Det er fremdeles mye som gjenstår når vi lanserer 10. desember, både teknisk og visuelt. Vår erfaring fra tidligere lanseringer er at man aldri blir helt ferdig, men man må på et tidspunkt likevel bare hoppe i det. Det er viktig for oss å lansere nå slik at nettsidene er mest mulig klar når rekruteringssesongen starter i januar. Vi vil kontinuerlig jobbe med å fikse feil i løpet av desember og januar, og håper at vi har det meste på plass i utgangen av januar. Vi må være ærlige å si at mobilvisningen ikke er like bra ved lansering som vi gjerne skulle ønsket. I prioriteringsarbeidet som ble gjort før lansering ble for eksempel det å fikse feil i Internet Explorer prioritert over mobil, da dette er den mest brukte nettleseren på vår nettside med opp mot 35% av trafikken.

Redaksjonelt etterslep
Etter jul vil vi i enda større grad enn tidligere fokusere på det redaksjonelle innholdet på uib.no. Der har vi mye å gå på, og det er viktig at vi får på plass en god organisering av innholdsarbeidet på nettsiden. Vi har nettverksmøter for temaområder og fakultetene, og vi vil i løpet av 2016 fokusere enda mer på innholdsprodusentene i de ulike miljøene. Dette håper vi skal forbedre innholdet på uib.no og gjøre nettsidene våre til en bedre informasjonkanal enn det har vært tidligere.

Hilsen Trude (prosjektleder), Sissel (brukerinvolvering) og Margareth (designer)

Har du noen kommentarer til det nye designet ta gjerne kontakt med oss på webred@uib.no

juli 25, 2015

Tyrfing

Tyrfing er et magisk sverd smidd av dvergene Dvalin og Durin. Altså ikke dvergene fra Hobbiten, men fra den norrøne diktningen (som Tolkien forøvrig var veldig inspirert av). Det er antagelivis få som vet at Tyrfing er navnet på et sverd, men før nå visste ingen at det også er navnet på en nettapplikasjon vi har utviklet i forbindelse med faget INF219 (Informatikkprosjekt I).

Navnet Tyrfing kommer helt ærlig av fem minutter med desperat søking på Google etter ett seriøst navn på programmet vi utviklet. Veilederne våre mente at det midlertidige navnet «UiB supersøk» ikke var bra nok. Det var ingen av oss på prosjektet som hadde hatt noen fag som kunne hjelpe oss i navngivingsprosessen. Det var heller ingen av oss som hadde hatt noen emner om norrøn mytologi. Om det hadde vært tilfellet, hadde vi kanskje visst nok om Tyrfing til å vite at sverdet også er forbannet og vil forårsake tre store ugjerninger. Vi skulle kanskje brukt mer enn fem minutter på Google allikevel.

Men bloggposten skal ikke handle om norrøn mytologi, den skal handle om hvorfor ingen på gruppen har hatt tatt emner hvor vi kunne lært mer om norrøn historie.

I vårt prosjekt ville vi gjøre det mulig for studenter å søke blant emnene UiB tilbyr, og samtidig se om timeplanen for fagene kolliderer. Vi har tatt inspirasjon av to tidligere INF219-prosjekter «Kvast» og «Emnesjekkeren» utviklet av henholdsvis Kjetil Golid og Kristian Nøstdal, og Thomas Lie. Kvast har gjort det lettere for studenter å søke etter og finne informasjon om emner ved UiB. «Emnesjekkeren» har gjort det mulig for studenter å fort se om emner kolliderer. Vår store plan var å kombinere tankene bak både «Kvast» og «Emnesjekkeren» slik at man fikk en mer helhetlig tjeneste. Vi kan starte med å se på hvorfor en slik tjeneste har livets rett.

Jeg ønsker å finne et emne å studere til høsten. Hva gjør jeg?

uib.no/emne er UiBs nettside hvor man skal kunne finne emner og informasjon om disse emnene. Søket gir kun muligheten til å filtere ut på studiepoeng, grad og fakultet, og muligheten for å søke etter fag på nøkkelord og fritekst er den største mangelen. Man må da potensielt måtte trykke seg gjennom 2340 emner om man ikke på forhånd vet på hvilket fakultet, størrelse eller grad emnet man ser etter befinner seg i.

Derfor var noe av det første vi gjorde å lage ett fritekstsøk. Det vil si at man har mulighet til å søke etter hva man vil enten det er en emnekode, emnenavn eller noe man bare tror beskriver det man er ute etter. I vårt tilfelle er det «norrøn».

Her ser vi at UiB tilbyr mange emner som involverer norrøn på en eller annen måte. Man kan kanskje hevde at et slikt søkefelt gjør det lettere for studentene å finne emner de ellers aldri ville ha funnet. Dette gjelder spesielt emner på andre fakulteter enn det man går på selv.

Hvorfor har ikke UiB utviklet en slik søkemotor selv?

Vi lar det være opp til kommunikasjonsavdelingen å svare på, men en av grunnene er nok måten emner er beskrevet på hos UiB. Det er slik at nettsiden til UiB og all informasjon som ligger på den skal være på nynorsk. Dette er dessverre (?) ikke tilfelle. Derimot så kan man finne en god blanding av nynorsk, bokmål og engelsk.

La oss se på noen eksempler (trykk på bildet for å forstørre):

Når vi søker etter engelske ord og uttrykk på Google forventer vi ikke å finne norske sider. Det samme gjelder om man skal lage en søkemotor for UiB. Hvis man søker etter etter ord på nynorsk, vil det være vanskelig for søkemotoren å finne emner som er skrevet på bokmål selv om det kanskje er disse brukeren så etter.

Det er altså ett stort problem at UiB ikke har konsistente emnebeskrivelser.

Når de har klart å ordne opp i emnebeskrivelsene sine, burde UiB prøve seg på en søkemotor. Det kan umulig se verre ut enn vårt førsteutkast.

Ett ikke helt seriøst førsteutkast av designen

Jeg har funnet noen interessante emner jeg vil ta. Hva nå?

Når en student nå har funnet emner hun eller han er interessert i å ta, vil man gjerne at disse emnene er mulig å ta samtidig. Forelesninger og seminargrupper bør ikke kollidere. UiB tilbyr per dags dato ingen enkel måte å finne ut dette på. Vår løsning av dette kan man se på bildene under:

Noen lesere vil kanskje mene at det ikke spiller noen rolle om grupper og forelesninger ikke kolliderer, så lenge eksamensdatoen er på samme dag. Vi er helt enige! Problemet vårt gjennom prosjektet er at UiB ikke legger ut eksamensdatoer som åpne data. Dette har gjort det vanskelig å bruke disse datoene i vårt prosjekt.

Så hva er åpne data?

Åpne data er informasjon som er lagt ut i et maskinlesbart format og åpent tilgjengelig. Med maskinlesbart mener man at en datamaskin må kunne lese og tolke informasjonen. Notater fra biologiforelesningen du har scannet inn og lagt ut på Facebook er altså ikke åpne data. Selv om alle dine venner kan lese det, er det ikke åpent for alle og vanlige dataprogrammer kan ikke lese teksten.

Vårt prosjekt har hatt som mål å bruke åpne data fra UiB. Det passer derfor utmerket at UiB er det universitetet i Norge som har kommet lengst i å legge ut åpne data og gjøre det lett å bruke. Informasjon om UiB sine åpne data og hvordan man bruker det kan dere lære mer om på http://data.uib.no/.

Men kanskje er ikke alt så perfekt likevel?

Alt er likevel ikke rosenrødt med UiBs åpne data. Selv om det kanskje er relativt lett å få ut data fra UiB, burde de tatt en titt på kvaliteten til dataene de legger ut. Gjennom vårt arbeid har vi funnet mange morsomme små kuriositeter. En ting er, som vi allerede har vist, at de ansatte ved UiB ikke er enige om man skal bruke nynorsk, bokmål, engelsk eller en god blanding av alle tre når man skriver emnebeskrivelser.

Vår personlige favoritt er omvendte spørsmålstegn (¿). Et av emnene som virkelig har utmerket seg i bruk av av omvendte spørsmålstegn er RELV233. Det må riktignok tas et lite forbehold om at det faktisk kan være noen som foretrekker bruk av omvendte spørsmålstegn fremfor punktlister. Men mest sannsynlig stammer dette fra noe feil langt nedi UiB sine datasystemer.

Det eksisterer nok også litt uenighet innad på UiB om hvordan man skal fylle ut informasjon om en gruppeaktivitet. Nedenfor kan vi se to forskjellige måter man kan gjøre det på ved henholdsvis MAT111 v15 og INF101 v15.

"INFO101": {
    "description": "INF101 Gruppe 3",
    "activity": "grupper"
},
"MAT111": {
    "description": "gruppe",
    "activity": "MAT111"
}

Konklusjon

Etter å ha jobbet med dette prosjektet, mener vi i gruppen at UiB må jobbe videre med sin bruk av åpne data. Det er nå relativt enkelt å hente ut data. Men man mister noe av formålet når mye av denne dataen ikke holder høy nok standard. Det burde ikke være vanskelig for UiB å sørge for at man oppretter standarder på hvordan og på hvilke språk emneinformasjon er fylt ut.

De av dere som har hengt med så langt vil kanskje være interessert i den 36 siders lange rapporten fra prosjektet. For de av dere som også kanskje kunne tenkte dere å teste ut applikasjonen vår er den tilgjengelig på sok.pew.no. Applikasjonen vil også bli lagt ut som åpen kildekode så fort som mulig – se institutt for informatikk sine nettsider.

Det må riktignok tas et stort forbehold om at applikasjonen er ment som ett prøveprosjekt og burde ikke stoles på. Best informasjon får man nok fortsatt ved å ta kontakt med studiekonsulenter ved de ulike instituttene. Enn så lenge.

juni 9, 2015

Kommentar til innlegg om UiBs nettsider

Takk til Ellen Birgitte Folgerø for nyttig innspill og kritikk av UiBs nettsider.

Bildet viser UiBs førsteside ukene før 15. april.

Om lag en tredjedel av sidevisningene på uib.no er relatert til utdanning, først og fremst innhold som ligger på fellesområdet for «Utdanning», og halvparten av brukerne våre er under 30 år. Vi vil selvsagt at potensielle søkere enkelt skal finne frem til relevant informasjon om studietilbud, opptak, studentliv og lignende. Noe av dette ivaretas gjennom å endre fokus på sidene etter universitets årshjul. Fra nyttår og frem til søknadsfristen 15. april, prioriterer vi særlig utdanningsrelatert informasjon med blant annet synlige lenker til opptak og studietilbud fra UiBs førsteside.

Den andre utfordringen er å ha gode landingssider med relevant innhold for de som besøker nettsidene våre. Disse lages i samarbeid med fakultetene og innholdet vises både på utdanningsområdet og på fakultetenes og instituttenes nettsider. Universitetet er stort og mangfoldig, og det er derfor et godt prinsipp at innhold skal lages nært de ulike fagmiljøene. Det gir imidlertid utfordringer med mange innholdsprodusenter og til tider sprikende informasjon på sidene. Vi ser også at dagens navigasjon til studieinformasjon både fra fakultet/institutt og sentralt på området uib.no/utdanning, lett kan skape forvirring.

Det siste halve året har vi jobbet med et prosjekt for å redesigne uib.no. Som grunnlag for endringer har vi gjort mange brukertester av nettsidene, og flere av resultatene herfra støtter opp under de innspillene du kommer med. Derfor har vi også jobbet mye med å utvikle et design og en navigasjon som gjør det enklere og mer intuitivt å finne fram på sidene. Uib.no i ny drakt lanseres i løpet av høstsemesteret og vil bygge på en oppdatert grafisk profil for hele UiB som er langt mer fargerik enn dagens.

I kommende studieår får vi i tillegg på plass en ny og bedre søkemotor for uib.no. Samtidig jobber vi daglig med redaksjonell utvikling av innhold i samarbeid med hele UiB.

Vårt fremste mål er at nettsidene våre skal synliggjøre universitets kvaliteter, både for nye og gamle studenter. I dette arbeidet tar vi med oss alle gode innspill på veien mot et levende, inspirerende og informativt nettsted.

mai 28, 2015

UiB Romsjekker

I min tid som student ved Universitetet i Bergen er det spesielt en ting som har pekt seg ut: Det er vanskelig å finne fram på UiBs nettsider. Flere studenter med erfaring innenfor utvikling har den siste tiden tatt tak i dette, blant annet gjennom Kvast og Emnesjekkeren. Denne artikkelen handler om en app som gjør det enklere å finne fram til hvilke rom som er ledige ved UiB.

Skjermbilde 2015-05-27 kl. 14.55.38 — Velkomstbildet til Romsjekkeren

Appen vi har lagd var i utgangspunktet en obligatorisk oppgave i faget INFO233 (avansert programmering). Vi skulle hente data fra rom.app.uib.no og vise data på et enkelt grafisk brukergrensesnitt (GUI) laget i Swing.

Anders og jeg så raskt at det var et større potensiale her enn en ren obligatorisk oppgave. Det måtte jo være mulig å hente ned data i sanntid og vise hvilke rom som er ledige på UiB til enhver tid.

Dessuten måtte det være mer moderne måter å vise et GUI på enn gode, gammeldagse Swing i Java.

Det eneste oppgaven dikterte var at dataene skulle hentes ut med en HTML-parser, altså hente informasjon fra en nettside. Det hadde nok vært et bedre alternativ å bruke åpne data, og dette skal jeg komme tilbake til.

Hvordan finne rom på UiBs sider

Hvis man vet hva man skal se etter og hvor man skal se, kan man finne fram til Timeplan og rombestilling. Inne på siden er det haugevis med informasjon og det er vanskelig å vite hvor man skal trykke hvis man bare ønsker å finne ut hvilke rom som er ledige. Siden tilbyr riktignok alt som har med rom på UiB å gjøre, men kanskje på en litt ustrukturert måte. Her er det mange ting å ta tak i!

Romsjekkeren per idag

Appen vår er utviklet i Java og JavaFX (for GUI), og henter informasjonen ved å gjennomgå HTML-sidene direkte fra rom.app.uib. Hvert bilde i appen tilsvarer ett steg videre i rom.app.uibs timeplan. Velger du for eksempel SV-bygget går du videre på samme måte som du gjør i rom.app.uib og får velge rom. Velger du rom får du tegnet en tabell med dager i uken og hvilke rom som er opptatt til hvilken tid. Hvis det ikke eksisterer noen aktiviteter, vil ikke det bli vist en tabell (det vil stå at den er tom). I tillegg kan man lagre sitt «favoritt-rom», og ha tilgang til ukesinformasjonen til dette rommet den inneværende uken.

Hva kan gjøres videre?

På grunn av mye arbeid med studier og lite tid til prosjekter, ble ikke appen førsteprioritet. Som nevnt tidligere, er det sannsynligvis mest praktisk å bruke åpne data til en slik applikasjon. Vi har ikke sjekket grundig om disse dataene finnes åpne, men uansett så kan de gjøres åpne. Det er sikkert også mulig å gjøre appen til en mobilapplikasjon for smarttelefoner. Studenter flest har smarttelefoner, og det vil derfor være nyttig og hendig å ha den som mobilapp. Anders og jeg har valgt å gjøre prosjektet til åpen kildekode, og gir de som vil sjansen til å fortsette utviklingen av appen (så lenge vi i det minste blir nevnt i en ferdig produksjon).

Jeg vil også nevne at appen er i en alfa-versjon, så mye kan gjøres for å forbedre den.

Appen kan lastes ned gratis fra: Romsjekkeren (OS X, Windows)

Prosjektet ligger åpent på: https://github.com/gauteremen/romsjekkerenUiB

Gjerne ta kontakt med meg om noen ønsker å fortsette utviklingen!

mai 20, 2015

Tre grunner til at UiBs nettsider ikke lykkes

Sommeren nærmer seg, og et godt tegn på det er russen. Russen feirer at 13. års skolegang nærmer seg slutten. Hva skal de til høsten? Friår, folkehøyskole, reise eller begynne på en høyere utdanning? En måned tidligere jobbet hele studieadministrasjonen som svetten rant. Hvorfor det? En grunn: 15. april. Ungdommer fra videregående skal ta noen av sine viktigste valg. Hva skal jeg bli og hvor skal jeg bli det? Studieadministrasjonen skal lokke de beste til Universitetet i Bergen.

Undersøkelser gjort ved Universitet i Bergen viser at alle som kommer til vårt studiested er innom nettsidene før det store valget tas. Det er synd.

For det som møter elever er uoversiktlige nettsider hvor det er vanskelig å finne informasjon. Selv på mitt tredje studieår finner jeg sjeldent fram til den informasjonen jeg leter etter. Ta for eksempel nettsiden til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Der blir du møtt med et bilde av noen flotte studenter i solen, og en tørr faktatekst om fakultetet. Derifra er det ikke så lett å finne informasjon om fakultet, satsningsområder, hvorfor man bør velge Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat), UiB, eller annen relevant informasjon for russen.

uibnoill — Hjemmesiden til UiB vekker ikke akkurat nyskjerrigheten.

Det andre man møter på UiBs hjemmeside er en nettside som på ingen som helst måte inspirerer, appellerer til læring, eller gir inntrykk av at dette er et sted du har lyst til å være. Snarere tvert imot. Personlig ville jeg hatt noe som skapte blikkfang. Noe som tok interessen min med en gang. Og den beste måten å gjøre det er med farger. Den kommunegrå framtoningen til nettsidene bidrar til å få universitetet til å framstå som en konservativ og utdatert utdanningsinstitusjon. Utseendemessig er universitetets nettsider gammeldagse og kjedelige. Et annet tiltak som vil appellere til studenter er bilder. Bilder som er relevant til utdanningen de tar. Som student på MatNat hadde jeg blitt veldig nysgjerrig hvis det hadde vært noen bilder av noen flotte celler eller hva med en fargerik framstilling av en partikkelkollisjon? For hvor lenge har ikke skandale-museet preget forsidene til UiB? Det virker rett og slett som Universitetet er en uprofesjonell og udatert utdanningsinstitusjon.

For det tredje, hvorfor bør man velge Universitetet i Bergen framfor andre utdanningsintutisjoner? Hva er det som vi har, som vi er best på, som gjør at du bør velge oss? Hvilken historie om universitetet er det nettsidene forteller? En liten fugl sa til meg at MatNat sine store statsningsområder er miljø, marin og energi. Det er jo spennende, samfunnsnyttig og dagsaktuelt. Lurer på hvorfor ikke det når ørene til framtidens studenter, eller for den slags skyld – nåværende studenter, som f.eks meg selv som kun hørte om dette på mitt tredje studieår? Er ikke den beste publisiteten uteksaminerte studenter som er strålende fornøyd?

UiB har da gjort en liten innsats med å legge inn noen «testimonials» fra tidligere studenter rundt om på hjemmesidene. Men de er bortgjemte og trer ikke fram for å vise at man har fornøyde studenter. Etter litt leting fant jeg 17 slike «testimonials» på MatNat sine sider. Burde ikke russen fått sett disse med en gang de kom inn på MatNat sine hjemmesider?

Kan alt dette henge sammen med frafall av studenter? Å vite hva man går til og hva som kreves av en, er vel en nøkkel til å lykkes? Er det ikke da en informasjonsknekk i leddet mellom videregående skoler og høyere utdanning? Får elever riktig informasjon som bidrar til at de velger riktig studie?

Spørsmålet vi heller kan stille: Klarer eleven å finne informasjonen de trenger?

Hva er egentlig en god hjemmeside? Vi kan kikke på storebror og storesøster; NTNU og UiO. Men de er kun helt gjennomsnittlige. En virkelig god hjemmeside er Cambrigde sin. Det første man møter er inspirerende og fargerike bilder, den er oversiktlig og lett framkommelig. Under fanen «Study at Cambrigde» finner man den informasjonen man ønsker og mer til. Her er det blant annet forklart hvordan kursene holdes, hvordan læringsprosessen for studenter vil være og hvilke ressurser de har disponibelt for at studentene skal lykkes med utdanningen de velger. Ta gjerne en titt på cam.ac.uk

Til slutt vil jeg komme med et sitat av en medstudent på molekylærbiologisk, Sverre Grødem, som så fint oppsummerte det hele: «Nettsiden er et dårlig produkt skapt av UiB, og vi har det på utstilling for hele verden.»

mai 19, 2015

UiB sine strømmetenester

Livar frå UiBeta hjalp til med det tekniske på eit seminar om student-fråfall, og fekk sjå nærare på ordninga UiB har for å strømme hendingar.

Blant tiltaka i digitalisering ved UiB er meir videoopptak av hendingar.
UiB har montert opptaksutstyr i ei rekke undervisnignsrom for å ta opp forelesingar så dei er mogelege å repetere i etterkant («videonotat»).
For arrangement der ein ikkje har utstyr for opptak i rommet eller vil strømme video direkte under arrangementet så har UiB også ei mobil løysing. Det er framleis i oppstartsfasen, og har begrensa kapasitet.

For øyeblikket har dei to MediaSite-einingar som kan brukast. Desse kan kombinerast med ulike kamera og ulike mikrofon-løysingar.

Her er riggen med utstyr, i eit seminarrom på Vilvite:

På toppen er boksen som tar imot bilde- og lydsignal og sender dei ut på internettet. Den er ein Mediasite 810.
Den kan handtere fleire kamera samtidig, i tillegg til bilde frå PC – t.d. presentasjonslysbilete.

Den store «kofferten» med utstyr på bordet inneheld radiomottakarane for opptil fire mikrofonar samtidig. Vi hadde to «mygg»-mikrofonar. Den eine satt fast på konferansier og den andre var sett på den som til ei kvar tid heldt presentasjon.
I tillegg hadde vi to vanlege mikrofonar som den som ligg på bordet i bildet. Desse vart sendt rundt i rommet ved spørsmål og under diskusjonsdelane av programmet.
Undervegs styrer ein volumet på kvar enkelt mikrofon. Til dømes skrur ein ned volumet på konferansier sin mikrofon når det er nokon andre som presenterar. Dersom ein gløymer det så får ein fort med konferansier si humring under foredraget.

Lyd er viktigare enn kvaliteten på video når ein strømmer. Difor blir det lagt vekt på å ha gode mikrofonar. Å kun bruke mikrofon som er innebygd i videokamera gir sjeldan godt nok resultat.

Det svarte kontrollpanelet nederst var ein favoritt. Dette er ein fjernkontroll for videokameraet.
Med ein styrepinne kan ein styre retninga på kameraet, og med ein annan tast styrer ein zoom.

Vi sette kameraet heilt bakerst i rommet. Med kraftig zoom på kameraet kunne vi lett zoome inn på foredragshaldar, og samtidig lett peike kameraet på deltakarane i rommet når dei stilte spørsmål.

Ovanfor ser du ein standard avspelar i nettlesarvindauget. Lysbileta vert vist til venstre, mens ein ser video av foredragshaldar(ar) til høgre. Ein kan velje å køyre kun lysbilete eller kun lysbilete i fullskjerm.

I bildet ovanfor er video i det store vindauget, medan lysbileta er i det vesle vindauget. Her er kameraet zooma ut så ein kan sjå heile rommet. Begge skjermbileta er henta frå seminaret «Å legge til rette for at studentene skal lykkes», 9. januar.

Opptaka er lagra på ein webtenar hos Uninett – det statlege selskapet som leverer datanettverk og nettverkstenester til Universitets- og Høgskulesektoren i Norge.

Tilgang til videoane kan begrensast ved FEIDE-pålogging slik at ein må logge på med UiB-brukarkonto for å sjå videoen.

Nokre arrangement framover som vert strømma
– 19.-20. mai – NOKUT-konferansen som kvalitet i høgre utdanning [konferanse-nettside]
– 22. mai – Beccle-seminaret
– 9. juni – Holbergpris-symposiet
– Bergen summer research school – planar om å strømme deler av det

Har du eit arrangement på UiB som du vil strømme?
Ta kontakt med DigUiB via skjema på deira nettside!

mars 9, 2015

Kan UiB måles på nettsidene?

Kan man måle hvor god kvaliteten på et universitet bare ved å undersøke nettsidene?

Universitetsrangeringen Webometrics gjør nettopp dette når de bruker nettsidene som en indikator på et universitets kvalitet. To ganger i året rangerer de verdens universiteter på bakgrunn av omfang av innhold, antall filer i pdf, doc, docx og ppt-format, antall eksterne lenker til institusjonens nettsider og antall akademiske artikler og siteringer publisert i anerkjente tidsskrifter1.

Hver gang resultatene fra Webometrics publiseres går vi en runde med oss selv og våre kolleger på andre norske universiteter, og forsøker å trekke ut essensen i plasseringen vi blir tildelt.

Webometrics må ikke forveksles med en rangering av universitetenes nettsider – i betydningen godt webdesign, brukervennlighet eller innholdskvalitet. I noen tilfeller premierer de det stikk motsatte. Det gir oss noen utfordringer.

Webdesign er ikke en av spesialområdene til Webometrics

I år og i fjor fikk for eksempel UiB god uttelling for et høyt antall nettsider indeksert i Google. Målingen i februar rangerer faktisk UiB som nummer 9 i verden ut fra dette kriteriet!2 Selv forsøker vi å rydde opp, og å fjerne utdatert og irrelevant innhold og redusere antallet nettsider, for å øke brukervennligheten. Webometrics premierer også antall dokumenter til nedlasting (pdf, doc, docx og ppt), mens generell brukervennlighet og ikke minst krav til universell utforming av et nettsted, tilsier at mest mulig tekst bør ligge i html. For disse kriteriene har altså UiB mål som vil føre til at vi skårer vesentlig dårligere i Webometrics rangering.

I tillegg svinger resultatene til dels kraftig fra måling til måling. I 2014 falt UiO «ned» fra 68. til 2 470. plass på kriteriet for antall nettsider indeksert. Og i januar 2015 ble NTNU rangert som nummer tre i Norge, mens de i 2012 var best i Norden. I mellomtiden har de fått nobelpris!

Med andre ord: Vi er takknemlige for en god plassering i en internasjonal rangering, men er skeptiske til målemetodene til Webometrics. Vi følger med på rapportene, men må innrømme at vi ikke bruker mye tid på å sørge eller feire resultatene vi får her. Da tror vi det er strategisk langt viktigere å bruke tiden på å videreutvikle og forbedre UiBs nettsider, slik at de på best mulig måte viser fram UiBs kvaliteter innen utdanning, forskning og formidling.

Lenker

Les mer om Webometrics på deres nettsider.
Tone Kvenlid, rådgiver ved kommunikasjonsavdelingen på NTNU, skriver om Webometrics på bloggen Web’ish and rubbish
Artikler i På høyden om Webometrics

Mathilde Holm er underdirektør på Kommunikasjonsavdelingen.
Hans-Petter Isaksen er seniorrådgiver og fungerende leder for webseksjonen ved Kommunikasjonsavdelingen

februar 26, 2015

Nå er vi alle @uib.no!

Dere har kanskje lagt merke til at noen har begynt å sende epost fra navn@uib.no? Fra desember har IT-avdelingen gjort det mulig å bruke en forenklet epost-adresse hvor man ikke lengre er nødt til å sette arbeidsstedet mellom alfrakrøll og første punktum. I følge IT-avdelingens wiki-side, har alle ansatte i sentraladministrasjonen allerede skiftet sine epost-adresser, og resten vil være på plass til den 20. mars (slik vi i UiBeta forstår det, kan du antagelivis bruke den allerede nå). De med omstillingsvegring kan heldigvis slappe av, den gamle epost-adresssen vil virke i minst ti år til.

Nye epostadresser for orginasjonen er jo en slags IKT-milepæl; vi sendte derfor et elektronisk brev til IT-direktør Tore Burheim og spurte han noen spørsmål om UiB og epost.

– Hvor mange epostadresser er egentlig tilknyttet UiB i dag?

Vi har ca 32 000 e-postkontoer knyttet til UiB, og ca 3 000 e-postlister.

– Wow, det var mange! Hvordan i all verden klarer dere å holde styr på alt?

Vi har flinke folk. Vi bruker oppdaterte og effektive løsninger hvor mengden av adresser i liten grad påvirker systemenes kapasitet. Det er ikke antallet adresser i seg selv som gir oss arbeid, det er variasjon, spesialtilfeller og endringer som genererer arbeidsoppgaver. Samtidig gir volumet i e-poster og vedleggstørrelse økende krav og større belastning slik at vi må justere kapasiteten. Sletting av gamle og irrelevante e-poster er en lite utviklet ferdighet.

– Hva med oss som er en smule stolte over institutt- eller administrasjonstilhørigheten som signaliseres etter alfakrøllen. Hvorfor tar dere dette fra oss?

Vi er klar over det, men instituttilhørigheten forsvinner jo ikke som sådan. Men det er mange årsaker til forenklingen i e-postadressen. For det første er ikke avdelingsnavn og instituttnavn varige. Vi har i løpet av de snart 30 årene vi har brukt internettbaserte e-postadresser ved UiB hatt en god del organisatoriske endringer på institutt og avdelingsnivå, og dette vil neppe stoppe opp. Både det å kommunisere dette eksternt og internt, og å administrere dette blir ikke enklere med tiden. Vi får en varig akkumulerende kompleksitet i aliaser som peker hit og dit. Navnelikhet kan forekomme i en kontekst, men ikke i en annen. Samtidig er e-post en viktig kommunikasjonskilde og det er vesentlig enklere å huske og håndtere e-postadresser kun med @uib.no. Samtidig er det flere systemer knyttet til kommunikasjon og samhandling som bruker det som står etter alfakrøllen i konfigurering og oppsett. Et eksempel på dette er Microsoft Lync som vi ønsker å tilby folk å kunne bruke i større grad. Med enhetsnavn i adressen betyr det at de vi skal koble oss direkte mot, og de vi sier vi ønsker skal stole på oss må forholde seg til over 50 ulike enheter ved UiB, i stedet for en. Da er det ikke bare oss denne kompleksiteten berører, det er også andre den berører. Det blir lettere å kommunisere med UiB etter omleggingen.

– Er det noe som kan gå galt i overgangen til nye adresser?

I utgangspunktet svært lite siden gamle adresser skal fortsatt virke i minimum 10 år. Men det er en ting folk må være oppmerksom på. Når man nå sender en e-post, så vil avsenderadressen bli ny. I noen automatiske e-postlister og i enkelte systemer er fra-adressen en parameter som styrer om en e-post godtas eller ikke. Her må man typisk registrere seg på nytt når man får ny sådan.

– Hvordan gjør denne endringen epost-administasjon lettere for IT-avdelingen?

Vi slipper å ha folk til å kontrollere og fikse problemer med aliaser, og oppdater disse manuelt. Dette er et krevende, hvor det er lett å gjøre feil og mye manuelt arbeid. All administrasjon av e-post knyttet til at folk flytter organisatoriske enheter innen UiB og folk som er tilknyttet flere enheter bortfaller.

– Hvordan løser dere egentlig epost-adresser for folk med samme navn?

Dette problemet har vi allerede, men her ønsker vi å bli mer fleksible. Det vi gjør nå er at vi innfører en ordning der disse får lov til å velge alias, selvfølgelig innen rimelighetens grenser; det må ha en tilknytning til vedkommende navn. Flere av disse har ubrukte mellomnavn som kan benyttes. De som har navnelikhet, har også navnelikhet i andre sammenhenger, for eksempel i forbindelse med private e-post, og har laget seg aliaser de bruker i den sammenhengen. Da bør de kunne få bruke de samme aliasene dersom de ønsker det. Totalt er det ca 40 personer ved hele UiB dette angår slik at dette skal vi klare å løse.

– Har dere merket noen endring i epost-bruken ved UiB, spesielt etter Facebook og Twitter ble populært?

Siden 90-tallet har bruksmønsteret endret seg betydelig. Lenge hadde studenter og ansatte sin første kjenning med Internet via UiB, og e-post og news var viktigste internettbaserte kommunikasjonskanaler. Nå har mange brukt nettet siden barneskolen og deres kontotilknytning til UiB har mer av preg av yrkes/studietilknytning og de har oftest personlige adresser og sosiale media de forholder seg til i større grad. Mens epost og news var de store tjeneste før, har news forsvunnet, epost blir relativt sett mindre brukt mens mye kommunikasjon foregår i sosiale medier og med mobiltelefon.

– Hvordan har overgangen til den nye webmail-løsningen gått? Møtte dere på noen spesielle utfordringer?

Det store bildet har vært at det har godt bra. Det var litt forvirring i begynnelsen men ingen store problemer.

– Hva mener du selv om epost, elsk eller hat?

Jeg fikk e-post i 1987 da jeg ble hovedfagsstudent på informatikk og har brukt det siden. Er kanskje i overkant operativ, men min private e-post bruker jeg mindre enn før, nå er det mer sosiale media for meg. Men jeg husker jeg ble ganske forbløffet da vi traff en av de største fagpersonene i informatikk, professor Donald Knuth i 1988 og han fortalte at han allerede da hadde sluttet å bruke e-post på grunn av spam og e-postmengden. Knuth er en legende innen informatikk og det var en overaskende melding for unge hovedfagsstudenter som på det tidspunktet syntes e-post var helt fantastisk. Når jeg tenker tilbake, så opplever jeg at folk er blitt mer kritisk i bruken uten at jeg kan dokumentere det. Men det er et uunnværlig verktøy og noe av det mest kritiske systemet vi har.

Takk til Tore Burheim for informative og utfyllende svar!

februar 16, 2015

Kva kan ein lage med opne data på ei helg?

Helga fredag 30. januar til søndag 1. februar var det hackathon på Bergen offentlege bibliotek. Deltakarane såg på kva nye appar og tenester ein kunne lage ved hjelp av opne data.

Ikkje kjent med opne data? Det er data, eller informasjon om du vil, som er gratis, tilgjengeleg for alle, kan brukast fritt, i eit opent format og er maskinlesbare.
For ein kjapp introduksjon om kva det betyr, sjekk Difi sin bloggpost, «Åpne data for dummies». Vi lovar fleire bloggpostar knytt til opne data i løpet av våren!

Vi starta fredagen med inspirasjonsforedrag:

[videolink time=»2:55″] Start
[videolink time=»7:08″] Lyd blir skrudd på
[videolink time=»17:25″] Kjartan Olsen fra Bouvet
[videolink time=»25:52″] Erlend Klakegg Bergheim fra Difi om Opne data
[videolink time=»45:46″] Andreas Opdahl, professor på UIB om semantisk web
[videolink time=»1:09:55″] Yngve Ødegård, utvikler som jobber med prosjektet Bergen Musikkhistorie ved Bergen Offentlige Bibliotek som er et semantisk web-prosjekt.
[videolink time=»1:28:50″] Michael Menk fra UIB, om opne data
[videolink time=»1:44:12″] Nils Norman Haukås, uteksaminert masterstudent deler erfaringer på å være på hackathon
[videolink time=»1:53:52″] Dag Hellesund, redaktør i På Høyden, presenterer en oppgave

På søndag var det tre lag som hadde laga kvar sin webapp. Alle var svært gode idear som dei hadde sett ut i live, så det var vanskeleg å kåre ein vinnar.

Trua artar

Med denne webappen kan du velje eit fylke for så å få opp oversikt over trua plantearter som er observert i fylket.

Trykker du på ein av artane i lista til venstre så får du opp informasjon om arten frå Wikipedia, og i kartet kan du sjå kvar den har blitt observert.

Dataene er henta frå Artsdatabanken og engelsk Wikipedia.
Prøv sjølv på http://redlist.thunemedia.no/
Kjeldekoden for komponentane i appen finn du på https://github.com/team-fez

Team Fez bestod av:

Torstein Thune
Snorre Magnus Davøen
Ruben Oen
Andrea Cresta

Stortingsdata

Nysgjerrig på kva som skjer i Stortinget og korleis det fungerar? Eller journalist som vil undersøke behandlinga av ei sak?

Ved hjelp av opne data frå Stortinget kan du slå opp saker, og sjekke voteringsresultat.
Her er oversikt over nyaste behandla saker. Merk at du kan slå opp på tema, f.eks. Energi.

For kvar sak kan du sjå resultata i dei enkelte voteringsrundene, og kor stor del av salen som stemte for/mot, eller ikkje var til stade.

Kjeldekoden finn du på GitHub.

Team Ruby bestod av:

Richard Haugen Olsen
Sondre Langeland Hisdal
Bjarte Johansen

og til slutt, vinnaren av hackathonet:

Konkursvarsleren

Når du loggar inn så kan du legge til organisasjonar frå Enhetsregisteret.

Dersom nokon av bedriftene på lista di går konkurs, så får du varsel på e-post og kan melde di interesser til konkursboet, t.d. om du har uteståande hos selskapet.
Med organisasjonane i dømet over reknar eg ikkje med å få så mange e-postar.

Du kan prøve tenesta på http://konkursvarsleren.no/
Der finn du lenker til kjeldekode og kva datasett som er brukt.
Ein loggar seg inn ved hjelp av brukarkontoen ein har på GitHub.

Laget bestod av, frå venstre:

John Fredrik Asphaug
Torstein Saltvedt
Morten Linderud
Erlend Klakegg Bergheim

Vegen vidare, nytt hackathon

Ingen av dei tre laga nytta opne data frå UiB i sine løysingar. Lista over trua artar kan likevel vere nyttig i undervisning. Ved institutt for biologi har dei eit senter for framragande utdanning (SFU), bioCEED. Kanskje dette er interessant for dei å sjå på?

Siste veka i mai vert det kanskje eit nytt hackathon. Har du lyst til å delta?

Bli med i Facebook-gruppa Open Data Bergen for å få med deg kva som skjer.

På Høyden-prosjekt

På Høyden presenterte ei mogeleg oppgåve (sjå video frå fredagen), og det er eit prosjekt dei jobbar med å få realisert. Interessert i å vere med å utvikle det? Ta kontakt med dag@pahoyden.no!

Om hackathonet

Hackathonet vart arrangert av Anette Bergo (Bouvet), Livar Bergheim (UiB/ITA) og Gaute Gjerløw Remen (UiB) i Open Data Bergen i samarbeid med Herdis Moldøen frå Bergen Offentlige Bibliotek.

Vi takkar alle deltakarar, inspirasjonsforedragshaldarar og frammøtte til dei opne arrangementa for at vi fekk til ei spennande helg. Vi takkar også sponsorane Bouvet Bergen for mat og premie, Red Bull for drikke og A7 print for banner.

Redigert: la til bilete av vinnarlaget og tekst om hackathonet, arrangørar og sponsorar.

januar 12, 2015

Emnesjekkeren

Fritt tilgjengelige maskinlesbare datasett, kalt åpne data, er en satsning ved UiB. I løpet av de siste årene har en rekke datasett ved UiB blitt gjort åpne. Hvem som helst kan dermed utvikle tjenester ved hjelp av disse åpne datasettene. Som en del av UiBs satsning tilbyr UiB to emner, INF219 og INF319, der et av prosjektene går ut på å utvikle en applikasjon som benytter seg av UiBs åpne data. Våren 2014 utviklet Kjetil Golid og Kristian Nøstdal tjenesten Kvast i INF219. Kvast viser UiBs emne- og studieprograminformasjon på en alternativ måte. Høsten 2014 har jeg, Thomas Lie, utviklet Android-applikasjonen Emnesjekkeren.

Problemstillingen bak Emnesjekkeren er at de fleste studieretninger har valgemner som studentene selv må sette opp. Dette innebærer at studentene må sjekke at valgemnenes eksamensdatoer, forelesninger og eventuelt andre hendelser ikke kolliderer med andre emner studenten har det aktuelle semesteret. Emnesjekkeren sjekker ikke om eksamensdatoer kolliderer. Dette fordi det ikke finnes datasett som har denne informasjonen. Men applikasjonen sjekker derimot om forelesninger, grupper og seminarer kolliderer. Under vises en demonstrasjon av Emnesjekkeren.

Emnesjekkerens hovedskjerm lar studenten velge aktuelt semester og studieår, legge til emner for kollisjonssjekk og kjøre den første kollisjonssjekken, kalt forelesningssjekk.

Når studenten trykker på knappen «Legg til emne», kan emnekode skrives og legges til. Dersom emnet er gyldig det valgte semesteret og studieåret og blir vellykket hentet i UiBs datasett, blir det lagt til i listen over emner til kollisjonssjekking.

Høst 2014 valgt med flere emner lagt til

Det første steget i kollisjonssjekken sjekker kun om forelesninger kolliderer. Når studenten har lagt til emnene som skal sjekkes, trykkes «Kjør forelesningssjekk» for å kjøre det første steget i kollisjonssjekken.

Resultat av forelesningskollisjonssjekken

Forelesningssjekken gir i dette tilfellet beskjed om at det er én kollisjon på forelesningsnivå. Emnet MAT111 har flere forelesningsvalg i og med at det er et nummer etter «Forelesning». Dette betyr at de andre forelesningsvalgene for MAT111 også har minst én kollisjon. Det er altså MAT111 forelesning 2 som ble lagt til grunn i denne kollisjonssjekken. Studenten kan gå videre til det andre steget i kollisjonssjekken ved å trykke på «Kjør gruppe- og seminarsjekk».

Resultat av gruppe- og seminarkollisjonssjekken

Det siste steget av kollisjonssjekken viser kollisjoner av grupper og seminarer sammen med forelesninger sortert på ukedag og klokkeslett. For at studenten kan få et mer helhetlig bilde av hvordan et semester med de valgte emnene kan se ut, er det lagt til en ukeplan som viser alle hendelsene også sortert på ukedag og klokkeslett.

Oversiktlig ukeplan for de valgte emnene

Emnesjekkeren kan lastes ned gratis på Google Play og prosjektrapporten er tilgjengelig her.